Sambåndet

Lørdag 24. oktober 2020
RSS

Om å rette baker for smed

Hvem gjorde kirkelig vielse av likekjønnede par til en kampsak som tar altfor stor plass?

Skrevet av Petter Olsen, NETTLEDER den 11. april 2015.

Nettleder_PetterSara Elisabeth Moss skriver på Verdidebatt at «det er Vårt Land som ene og alene har skylda for at neste kirkevalg blir et homo-valg». Moss er menighetsprest, lesbisk og fikk kirkelig velsignelse til likekjønnet ekteskap i Göteborg i 2011. Den direkte bakgrunnen for utfallet på Verdidebatt var Vårt Lands nyhetssak 7. april om at det blant kandidatene til bispedømmerådene er flertall for vigsel av homofile i kirken.

Sara Elisabeth Moss starter innlegget sitt godt. Jeg er hjertens enig med henne i at det er forkynnelsen av Kristi død og oppstandelse for vår skyld som er det altoverskyggende viktige for oss som er kristne å forkynne, enten vi samles i kirker, bedehus eller andre forsamlingshus. Det er hvordan vi best skal nå andre med dette budskapet som skulle vært det dominerende diskusjonstemaet i kirke- og organisasjonsliv, noe som da også ville ha blitt reflektert i pressens (eventuelle) dekning.

Men jeg mener det blir helt feil når Moss hevder at det er Vårt Land og den kristne presse for øvrig som har skapt en situasjon der det er andre ting som dominerer det kristne nyhetsbildet og debatt, ikke minst spørsmålet om homofile skal få gifte seg i kirken. Dette er en debatt som har pågått i flere tiår, og det er ikke Kirken som har presset den fram, man de homofiles interesseorganisasjoner og talspersoner. Det er disse som har presset på for at kirke- og kristenliv for øvrig skal endre et grunnfestet syn i denne saken, og som også har klart å få opinionen på sin side. Det er derfor dette diskuteres i kirken og kristenlivsdebatten, og da spørs det om ikke Sara Elisabeth Moss har et medansvar. Spørsmålet berører synet på Bibelen og er derfor for viktig til at kirke og kristenliv bare kan snu kappen etter vinden. Moss har for øvrig vært styremedlem i Åpen kirkegruppe for lesbiske og homofile.

For litt over et år siden skrev jeg en lederartikkel i Sambåndet på bakgrunn av en artikkel av pastor Jostein Krogedal om debatten i den kristne dagspressen. Et utdrag fra den er relevant også i forbindelse med innlegget fra Moss:

«Det er ingen tvil om at vi som kristne de siste årene har latt oss styre av folk som ikke nødvendigvis bekjenner troen på Jesus, når det gjelder hvilke emner vi debatterer. Samlivsspørsmål har vært et slikt dominerende emne. Men hvorfor er det blitt slik? Fordi eksempelvis de homofiles interesseorganisasjoner har presset på for å få Den norske kirke til å akseptere, ja, endog velsigne, deres levesett, uavhengig av hva Bibelen sier om dette. De har fått folkemeningens støtte til dette, noe som har økt presset ytterligere.

For ikke lenge siden var det uforpliktende «vennesex» det ble etterlyst velsignelse av, og som en redaktørkollega i Vårt Land påpekte, vil nok ikke køen stoppe der. Det virker nærmest som om det skulle være en menneskerett å få kirkens velsignelse til det levesett en måtte velge.

Dette presset fører igjen til at debatten blir preget av stridsspørsmål. Det sekulære medier legger opp til debatt om hva angår kristendom, dreier seg om ting som viser uenighet og skaper polarisering. Og de som presser på, er taleføre og fyller spaltene med sine utspill. Dette gjør det ikke lett å «fokusere på oppdraget», det vil si å målbære frelsens evangelium, i mediene, slik jeg tror de fleste av oss som deltar i debatt, er enig med Krogedal i at vi aller helst ville.

Nylig leste jeg i Kolosserbrevet 4,5-6: «Omgås i visdom med dem som er utenfor. Kjøp den laglige tid. La deres tale alltid være vennlig, men krydret med salt, så dere vet hvordan dere skal svare enhver». Her får Paulus fram begge sidene av det å skulle mene noe om spørsmål som gjelder kristent liv og lære. For alle kristne gjør ikke rett i å tie stille, selv om vi ikke kan styre debatten. Som også Peter (i 1. Pet 3,15) skriver: «Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere».

Vennlig, men krydret med salt. Slik lyder også oppdraget.»

Det er beklagelig at saken om vigsel av homofile og lesbiske i Den norske kirke tar så mye plass. Men det er ikke Kirkens – eller Vårt Lands – «skyld» at debatten om dette eksisterer. Oppdraget for oss som ønsker å forsvare et bibelsk syn, blir å ta del i debatten på en god måte. Når pressen, særlig den kristne, omtaler saken på nyhetsplass, er det – som alltid – også viktig å tenke over begrepsbruken. Som Sara Elisabeth Moss påpeker og redaktørkollega Trygve W. Jordheim i Vårt Land er åpen for, er det ikke sikkert at bindestreksordet «homo» da alltid er det rette å bruke.

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

Generalsekretær Erik Furnes håper at lokale ledere vil samles lokalt til undervisning og samtale om misjonsarbeidet som en erstatning for ImFs avlyste Lederkonferanse.

Misjonseide NLA Høgskolen ønsker å starte økonomiutdanning i Kristiansand fra høsten 2021. På lengre sikt har høgskolen også mål om å tilby desentraliserte og nettbaserte utdanninger som er skreddersydd for landsdelen.

Silje Kausland er ansatt som Ung-leder i ImF-Ung Midthordland, og dermed kan kretsleder Ole Andreas Wastvedt konsentrere seg helt om kretslederoppgavene.

17 kirkesamfunn og organisasjoner, ImF inkludert, har signert en erklæring om det to-kjønnsbaserte ekteskapet. De ber Storting og regjering om å verne foreldreretten og tros- og livssynsfriheten.

På flyet fikk Kristoffer Norbye idé til en sang som nå er blitt til musikkvideo. Regissør av videoen, Sofie Arnesen, håper den vil få flere til å ta et år på Bildøy Bibelskole.

Copyright © Sambåndet 2020