1. søndag i advent - Matt 21,1-9 av Egil Grandhagen
Illustrasjon: Frode Kalleland
Disiplene gikk da av sted og gjorde som Jesus hadde pålagt dem. De hentet eslet og folen, og la kappene sine på dem, og han satte seg på dem. Mange i den store folkemengden bredte kappene sine ut på veien, andre hogg grener av trærne og strødde på veien. Folkemengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte og sa: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!
Budskapet for denne søndagen handler om hvem Jesus er. Han er konge. Men han er helt annerledes enn alle andre konger. Jesu vitnesbyrd om seg selv er en symbolhandling som både taler til oss gjennom det Jesus sier og det han gjør. Det han gjør, må forstås ut fra Det gamle testamentet – i dette tilfellet fra profeten Sakarias.
Jesus kommer til Jerusalem for siste gang. Han kommer for å lide og dø synderes død under Guds dom. Men verken disiplene eller folket forstår hva det dreier seg om. Han kommer over Oljeberget. Ifølge profeten Sakarias (14, 4 - 5) er det nettopp fra Oljeberget at Herren selv skal gjøre sitt inntog i Jerusalem. Nettopp dette kapitlet hos Sakarias taler om Herren som konge.
Jesu ord «Herren har bruk for dem», understreker også at Jesus er Messias. Ordet som blir brukt, er Det gamle testamentets navn på Gud. Det er nemlig Guds sønn, Himmelens majestet, som rir inn i Jerusalem denne dagen.
Men hvorfor red Jesus inn i Jerusalem på et esel? Enhver konge på den tiden dro ut i striden på hesteryggen. Eselet var jo «trelldyret» og symboliserte noe lavt og lite. Også dette har sin bakgrunn i Sakarias-boken. I kapittel 9, som Jesus her siterer fra, møter vi kongen i det messianske fredsriket på et esel. Hestene og krigsutstyret skal tilintetgjøres. Frelseskongen er den ydmyke og barmhjertige kongen. Han kommer ikke som en jordisk seierherre, men for å frelse syndere.
Slik var det Jesus kom til Jerusalem den siste gangen. Han kom for å bli forrådt av Judas, fornektet av Peter og spyttet på av yppersteprestens tjener. Han kom for bønnekampen i Getsemane, der svetten var blodsdråper. Han kom for at alle våre misgjerninger skulle ramme ham.
Folket forstod ikke hva som skjedde. De hyllet ham med hosiannarop og palmegreiner. De så ikke at Far i himmelen hadde lagt hele vårt syndeansvar på han der han red framover. Nå skulle han ta fatt på det siste stykket av lidelsesvegen. Alt var for vår skyld.
Allikevel må vi ikke glemme at det er Kongen som kommer. Han vil være herre i våre liv. I dag vil han inn i våre liv med hele sin frelse. Men han vil også inn til oss som Kongen, som den som er herre over tanker, ord og handlinger midt i vår hverdag. Vil du slippe ham inn?
Aktuelt
