Såmannssøndag - Luk 8, 4-15 Ola Tulluan Generalsekretær i NLM
Illustrasjon: Frode Kalleland
En såmann gikk ut for å så sitt såkorn. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp. Noe falt på steingrunn. Og da det vokste opp, visnet det, fordi det ikke hadde væte. Noe falt midt iblant torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord. Det vokste opp og bar frukt, hundre foll. – Da han hadde sagt dette, ropte han ut: Den som har ører å høre med, han høre! Men hans disipler spurte ham hva denne lignelsen skulle bety. Han sa da: Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men til de andre gis det i lignelser, for at de skal se og ikke skjelne, og høre og ikke forstå. Men dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord.
Jesus brukte ofte enkle bilder til å illustrere åndelige sannheter. Slik også i teksten vår. Når han valgte å tale til folket i lignelser, innebærer det en veldig dom over dem. (v10) Lenge hadde de hatt ham iblant seg, sett hans gjerninger og hørt hans budskap, men de fleste hadde lukket sitt hjerte. Nå er det ordet i Jes 6,9ff som går i oppfyllelse. Profeten hadde fått i oppdrag å gå av sted og si til folket : «Hør og hør, men forstå ikke! Se og se, men skjønn ikke!» Teksten minner oss om at det er farlig å stå Jesu kall imot (jfr. Hebr 3,7-11).
Allikevel merker vi nøden hos Jesus. Etter at han hadde framsagt lignelsen, står det at han ropte ut: «Den som har ører å høre med, han høre!» (v8). Det sies ikke ofte at Jesus ropte. Men nå gjør han det. Hører vi ekkoet fra Jesu gråt over Jerusalem? «…fordi du ikke kjente din besøkelsestid», står det (Luk 19,44). Allikevel sto han der med armene utstrakt til et gjenstridig folk: «Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred!» (v42). Så lenge det er nådens tid, skal kal-let lyde: «I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter!»
Samtidig tjener lignelsen til å opplyse og forklare – for de villige hjerter. Det skal nemlig lys fra Gud til for å skjønne «Guds rikes hemmeligheter» (v10): Lignelsen taler om en såmann som trofast sådde ut såkornet. Resultatet ble noe ulikt, alt etter hvordan jordsmonnet var.
Slik er det der Guds ord blir sådd i menneskehjertene. Hos de fleste får ikke ordet virke slik at det blir dem til frelse. Hos noen er hjertet hardt som den nedtrampede vei. De avviser det uten videre, og blir på den måten et lett bytte for djevelen, han som ikke vil at noen skal tro og bli frelst! (v12)
Hos alle de andre som nevnes i lignelsen, hadde ordet en virk-ning. Noen lot seg bevege av øyeblikkets begeistring. Men så kom prøvelsens stund, i form av «trengsel eller forfølgelse», føyer Matteus forklarende til (Matt 13,21). Ordet hadde ikke fått slå rot i hjertet. Derfor kom frafallet (v13).
Hos andre var det ikke jorddybden det var noe galt med. Heller slik at jorden var for uren, slik at det ikke ble noen fullmoden frukt (v14). Markus forklarer årsaken nøyere: «Verdens bekymringer, rikdommens bedrag, lyst til andre ting kommer inn og kveler ordet.» (Mark 4,19)
Så er det de som «hører ordet og tar vare på det i et godt og rent hjerte» (v15). Det må bety de som ordet blir til frelse for. Hos de bærer det frukt «i utholdenhet», sier v 15. Det må vel helst bety den tro som holder gjennom alle livets faser, like til den dag da «rettferdighetens krans», som Paulus taler om (2. Tim 4,7-8), blir gitt oss til evig eie.
Aktuelt
