5. søndag etter påske - Matt 6, 6-13 Nils-Ove Støbakk Journalistvikar i Sambåndet
Illustrasjon: Frode Kalleland
Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. Slik skal dere da be: Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.
Jeg husker første gangen jeg klarte å si hele Fadervår utenat. Det var på barneforening og jeg løp stolt hjem til mor etterpå – strålende fornøyd med hva jeg endelig hadde klart å lære meg.
Disiplene til Jesus spurte om han kunne lære dem å be. Og det ville han mer enn gjerne. Aller først poengterte Jesus at å be, det er ikke noe du skal gjøre for å imponere andre. Bønn er rett og slett vår måte å prate med Gud på.
«Slik skal dere be», sier Jesus. Om du ikke klarer å be med dine egne ord, om du ikke vet hva du skal si til Gud – da kan du be Fadervår. Det er den bønnen Jesus lærte oss mennesker å be. Den ultimate bønn, om du vil!
I Bibelselskapets 2005-utgave av Det nye testamentet begynner bønnen med «Vår Far i himmelen». Kanskje det for mange kan være lettere å forstå enn det tradisjonelle «Fader Vår, du som er i himmelen»? Gud er vår far, det er faktisk det første Jesus slår fast. Og nå er det ham vi henvender oss til. Ikke en trestatue, en gullkalv eller et bilde på veggen.
Så fortsetter det med at vi skal holde Guds navn hellig. Vi kan ikke gjøre det hellig, men det er allerede hellig. Og det kan vi trenge å bli mint på, i en hverdag hvor uttrykk som misbruker Guds navn dessverre har blitt mer og mer allminnelig og knapt nok blir regnet som stygg ordbruk. Men Gud har klart og tydelig sagt fra om at mennesker ikke skal misbruke hans navn, Jesus gir oss nok en påminnelse om akkurat det.
Fadervår er heldigvis ikke bare noe vi bare skal pugge og lese opp i kirka eller på bedehuset innimellom, for å vise alle andre hvor flinke vi er til å huske en del linjer utenat. Det er en fantastisk fin bønn som vi skal få lov å be til Gud, vår far. Tenker du over det, eller blir det bare noe du fletter inn på slutten av en samling for å ha en passende og verdig avslutning? Ikke LES Fadervår, men BE Fadervår. Som Jesus og disiplene gjorde, og som vi skal få gjøre – så ofte som vi vil.
Aktuelt
