Palmesøndag - Joh 12,12-24 Espen Skovli student ved disippellinjen på Bildøy Bibelskole
Illustrasjon: Frode Kalleland
Dagen etter fikk den store folkemengden som var kommet til høytiden, høre at Jesus var på vei til Jerusalem. Da tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge! Men Jesus fant et ungt esel og satte seg på det, som det står skrevet: Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en eselfole. Dette skjønte ikke hans disipler fra først av. Men da Jesus var blitt herliggjort, da mintes de at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham. Folkeskaren som hadde vært med ham da han kalte Lasarus ut av graven og oppvakte ham fra de døde, vitnet om det.
Se for deg; du har ankommet en stor flyplass. I den høye og brede inngangshallen er det en konstant lyd. En lyd av stemmer, folk som beveger seg og beskjeder som ropes ut av ulike høytalere. I bakgrunnen ruses flymotorer. Rundt deg går spente folk med bagasje, i et forsøk på å finne veien til sitt fly. Noen som sa stress?
I søndagens bibeltekst fortelles det om da Jesus ankom Jerusalem, for å dø på korset. Det er derimot lite som minner om død når Jesus inntar byen på esel - omringet av jublende folk med palmegrener - som roper ut hyllest kjent fra Salmenes bok. Alt foregår på en gang. Noen ønsker å se ”mirakel-Jesus” som vekket Lasarus opp fra døden (Joh 11), noen ønsker å hylle Jesus som konge og noen ønsker å kaste Jesus i fengsel. En stor flyplass er ingenting i forhold. Snakk om stress!
I dette spetakkelet av ulike mennesker og ulike meninger står en gjeng disipler. Jeg kan forestille meg noen av de følelsene de kan ha hatt. Gjennom ca 3 år med vandring hadde de sett store undere og opplevd gode erfaringer. Samtidig hadde Jesus undervist vanskelig, og gjort det klart at han skulle dø og oppstå. I sin egen forvirring må disiplene svare på andres spørsmål Ikke rart de nøler og må spørre Jesus om svar.
Kanskje disippellivet ofte er sånn, særlig for oss ungdommer? Følelser og tro går opp og ned, erfaringer varierer i ulike settinger, fremtiden virker usikker og vi lever med stress hver dag. Vi kjenner oss nølende, og skjønner ikke helt hvordan vi kan være til hjelp i andres usikkerhet. Plutselig kommer noen og spør deg om Jesus, om troen eller om du kan hjelpe med en tjeneste. Også står man der…
Filip og Andreas spurte Jesus, og Han svarer disiplene i vers 23f. Svaret lærer meg to viktige ting. Gud mister aldri kontrollen, uansett setting, følelse, spørsmål eller opplevelse. Jesus visste akkurat hva som skulle skje, og når det skulle skje, og svarte på disiplenes spørsmål selv om sitasjonen var stressende. Det som Jesus gav som fokus i disiplenes usikkerhet, var korset. Døden og oppstandelsen, frelsen, den fullkomne kjærlighet, nåden.
Så i stresset har jeg en Gud som har kontroll, i usikkerheten hviler en frelse gjort ferdig av Jesus. Påsken minner om det: Å fikse blikket mot Kristus, og følge etter han.
Palmesøndag minner om en stressende flyplass, men samtidig er det på palmesøndag Jesus blir hyllet. Husk det. Det skal jeg prøve på. God påske!
Aktuelt
