17. søndag etter pinse - Joh 11, 17-27 og 37-44
Bjørg Lilledrange

Da nå Jesus kom fram, fant han at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven. Betania ligger nær ved Jerusalem, omtrent femten stadier borte. Og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror. Da Marta nå fikk høre at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Men Maria satt hjemme i huset. Marta sa da til Jesus: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død! Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil Gud gi deg. 

Illustrasjon: Frode Kalleland

Overskriften jeg har satt på denne betraktningen, kjenner sikkert flere fra skoletiden. For meg var dette en stiloppgave jeg likte. Det kunne nok skje mye i en oppdiktet fortelling, ofte noe fjernt fra virkeligheten, men neppe like dramatisk som teksten vi har foran oss i dag

Vi er inne i tiden like før Jesus blir tatt til fange og ført ut til retterstedet Golgata. Men ennå var ikke tiden kommet, og Jesus var i arbeid bare noen kilo-meter utenfor det som så ofte hadde vært hans hjem i Betania. Der bodde Maria, hennes søster Marta og deres bror, Lasarus. Så hendte det, mens Jesus var borte, at Lasarus ble syk og døde. Sorgen og skuffelsen lå tungt over hjemmet. Hadde bare Jesus vært der!

Vi kjenner oss igjen. Noe tungt og vanskelig har rammet oss, kanskje sykdom eller død, og vi spør oss: Hvor er Jesus midt i alt dette? Spørsmålet kommer fordi vi lever i syndens verden og under syndens konsekvens. Samtidig lever vi som Guds folk i tro på Gud og hans makt. Vi står midt imellom to motpoler, og der er vi kalt til å leve våre liv. Midt i tvilen får vi holde fast på guds-troen!

Men Jesus var ikke likegyldig til de sørgende i Betania. Han ser også våre små og store kamper i livet og han griper inn i sin tid. Det gjelder å vente tålmodig på ham og holde ut i bønn. Han kommer aldri for sent! Han ser ikke stykkevis og delt, og han handler heller ikke ut fra det. Nei, Gud både kan og han vet. Han mangler verken oversikt eller innsikt. Gud omslutter oss med sin omsorg og kjærlighet. En kjærlighet som viste seg ved at han gav sin eneste sønn, Jesus Kristus, til å dø i vårt sted. Han har som mål å føre oss gjennom jordeliv og grav, gjennom død og dom til evig glede i himmelen.

Det som skjer i Betania denne dagen er i samsvar med Guds plan. Han vil vise oss at han er herre over liv og død. V.25: «Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg skal leve om han enn dør.»

Jesus kom. Han kom til hjemmet og han kom til graven. Med to ord vekket han Lasarus fra død til liv. Det ble annerledes enn tenkt. Jesus gjorde mer enn disse sørgende i Betania kunne drømt om. Jesus er den samme i dag. Vi har hans ord og hans ånd midt i blant oss. Ordet og Jesus er en og samme sak. Han vil føre oss inn i sitt ord, inn i et liv overgitt i hans omsorg og ledelse. Det er et liv i frihet, løst fra verdens og dødens bånd. Et liv til Guds ære og med håp om en evighet i hans nærhet. En dag vil han rope deg som tror, ut av graven, ut fra døden til evig liv hos ham!