20. søndag etter pinse - Mark 2, 1-12 Ingbjørn Vingen Deltidsforkynner i ImF
Illustrasjon: Frode Kalleland
Og han talte Ordet til dem. De kom da til ham med en som var lam, som ble båret av fire mann. På grunn av folkemengden kunne de ikke få båret ham fram til Jesus. De brøt da opp taket over stedet der han var, og da de hadde fått en åpning, firte de ned sengen som den lamme lå på. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Sønn, dine synder er deg forlatt! (... ...) Hva er lettest, å si til den lamme: Dine synder er deg forlatt! – eller å si: Stå opp, ta din seng og gå? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder – og nå taler han til den lamme. Jeg sier deg: Stå opp, ta din seng og gå hjem til ditt hus. Og han stod opp, tok straks sengen og gikk ut for øynene på dem alle, så alle ble ute av seg selv av undring. Og de priste Gud og sa: Slikt har vi aldri sett.
Hovedsaken «Han talte Ordet til dem», v.2. Det var hovedsaken! Det stadfestes i 1,38: «La oss gå andre steder, til småbyene her omkring, så jeg kan forkynne ordet der også. For det er derfor jeg er kommet.» Begrunnelsen finner vi i Johs 17,8: «For de ord som du gav meg, har jeg gitt dem. Og de har tatt imot dem og kjent i sannhet at jeg er utgått fra deg. Og de har trodd at du har utsendt meg». Gjennom Jesu forkynnelse hadde de møtt Faderen og forstått at Jesus var Sønnen!
Da Jesus så deres tro … Fem menn kommer til Jesus. Den ene av dem lam. Han blir båret av de andre. De ville møte Jesus! De hadde hørt ryktet om Jesus, 1,28 og 45. De fem kameratene øynet et håp i håpløsheten. Det var så sterkt at når de ikke kunne komme til, tok de hull i taket og firte den lamme ned fremfor Jesus! Dette er et vitnesbyrd om tro! I Rom 4,18 beskriver Paulus den frelsende tro gjennom en karakteristikk av Abrahams tro: «Da alt håp var ute, trodde Abraham (likevel) løftet». Han hadde fått løfte fra Gud om en sønn som skulle føre slekten videre like til Messias, Frelseren. Selve frelsen avhang av at løftet ble oppfylt! Nå var de blitt for gamle, både Abraham og Sara. De kunne ikke lenger få barn. Hva gjorde så Abraham? Han holdt fast ved løftet fra Gud.
Sønn, dine synder er deg forlatt. Slik reagerte Jesus på deres tro, vers 5. Hvorfor gjorde han det? Han kunne jo bare helbredet ham. Kan det ligge noe dypere her? Jødene på Jesu tid mente det var en direkte forbindelse mellom synd og sykdom. Se Johs 9,1ff. Derfor, når Jesus helbredet syke så måtte det være fordi han også tilga synd. Og en jødes fortvilelse over sykdom, bar også i seg en fortvilelse over synden. Når en jøde søkte hjelp for sin sykdom hos Jesus, var det også en bønn om nåde. Derfor tilga Jesus først synden, så helbredet han. Han hadde makt til dette, vers 10f.
Synd og lidelse Jesus avkrefter den direkte årsak/virkning-forbindelsen mellom synd og sykdom, Johs 9,3. Som var forskjellig fra person til person. Etter syndemengden. Likevel lærer Bibelen en sammenheng mellom synd og lidelse og død. I Rom 5,12ff forkynnes dette. Da Adam syndet lot Gud alle mennesker bli syndere samtidig. Hvorfor? Han ønsket ikke at fallet skulle få evigvarende gyldighet. Han er en Gud som er nådig og gjerne vil tilgi. Og fordi han lot alle falle sammen med Adam, kunne han også reise opp alle i Jesus, Rom 5, 18f. Alle som tror får del i dette, slik denne lamme så sterkt fikk erfare. Frelse og helbredelse. Men det ble bare midlertidig. Han kom senere til å dø. Det er slik med helbredelse. Om ikke vi lever til Jesus kommer. Den endelige, fullkomne og evigvarende helbredelse fra syndens konsekvenser får vi først del i når Jesus kommer og oppretter sitt fullkomne gudsrike, Åp 21,1-4. Les!
Aktuelt
