I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det. (Joh 1,1-5)
Gjennom mange år har det blitt spilt en sang på radio med en strofe som lyder som så: «mykje lys og mykje varme». Her oppe i nord er både lys og varme en mangelvare gjennom de mørke vintermåneder. For noen mennesker er mørketida så vanskelig å komme igjennom at en tyr til lysterapi. Lys og varme er en mangelvare både i naturen og ofte på det medmenneskelige plan i vår tid.
I Bibelteksten vår denne gang, er det lys og varme som møter oss. Ikke laget av mennesker, men for mennesker. Bibelteksten begynner med: «I begynnelsen». Slik begynner også 1. Mosebok 1. Der fortelles om et mørke som var i naturen, i 1 Mos 1,2: «Det var mørke over det store dyp». Videre leser vi slik i 1 Mos 1,3: Da sa Gud: «Bli lys, og det ble lys». Slik gav Gud jorden den gang en ny begynnelse gjennom å skru lysbryteren på.
I Johannesevangeliet leser vi også om en ny begynnelse, om lys og varme. Ikke for naturen, men for den fortapte menneskeslekt som satt i mørket. I Bibelteksten vers 5 leser vi: «Og lyset skinner i mørket», og videre leser vi i vers 9: «Det sanne lys som opplyser hvert menneske». Vi vil også ta med to vers fra evangelisten Lukas som lyder slik: «På grunn av vår Guds inderlige miskunnhet som lot soloppgang fra det høye gjeste oss, for å lyse for dem som sitter i mørket og dødsskygge». Luk 1, 78-79. Guds tanke og hensikt har alltid vært å føre mennesker fra mørket til lyset.
I vers 14 i teksten leser vi: «Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot han». Som der ikke var rom i herberget julenatt, var de mange hjertedører stengte hos jødene for verdens lys. Derfor har denne nasjon og folk selv opplevd et forferdelig mørke fra den tid og fram til i dag.
Denne julen er det lys og varme som igjen står i fokus. Vi har lys både på juletre og i lysestaker, for å lyse opp i den mørke årstid. Det som gir vår jul det ekte lys er det vi les i vers 12 i teksten vår: «Alle dem som tok imot han, dem gav han rett til å bli Guds barn». For det mennesket som tar imot Guds julegave vil erfare det vi leser i 2. Kor 4,6. «For Gud som bød at lys som skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter». Det viktigste er ikke alle lysene rundt oss, men at verdens lys bor i våre hjerter.
«Å, kom, jeg opp vil lukke Mitt hjerte og mitt sinn Og full av lengsel sukke: Kom, Jesus, dog herinn. Det er ei fremmed bolig, Du har den selv jo kjøpt, Så skal du blive trolig Her i mitt hjerte svøpt». (Sangboken nr. 643, vers 4)