Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og sa med høy røst: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.»
Å være gravid er for mange den beste hemmeligheten som finnes. Det kribler i kroppen etter å fortelle hele verden om det lille underet. Det må jo være synlig for alt og alle? Er det ingen som ser noe?
Å være gravid er for andre den verste hemmeligheten. Det skulle ikke skje, det var ikke slik det var tenkt. Hemmeligheten svir og gjør vondt. Det må jo være synlig for alt og alle? Hva kommer folk til å si?
I dag møter vi to kvinner, begge med en hemmelighet i magen. Den ene i livets modenhet, etter et barnløst liv der kroppen for lengst har mistet muligheten til å føde barn. Den andre i beste ungdomstid. Forlovet og på vei inn i den voksne verden, men ennå litt for ung til å bli gravid.
Maria har nettopp fått beskjeden fra engelen om barnet i magen og reiser til sin slektning Elisabeth. Hvor nær i slekt vet vi ikke ut i fra teksten. Lenge har jeg tenkt at det var Marias foreldre som sendte henne bort for å gi henne litt fri, men det sier teksten ingenting om. Den sier bare at hun reiste til Elisabeth noen dager senere. Noen dager. Det tar noen uker og måneder før en mage blir synlig.
Kanskje rømte Maria fra oppstyret? Kanskje visste ikke mor og far, eller Josef, noen ting før hun kom tilbake med kul på magen tre måneder senere?
Kanskje trengte hun bare litt tid for seg selv i en trygg havn hos noen slektninger. Hos «tante» Elisabeth som har opplevd underet i sitt eget liv. Et under som førte til at hun selv måtte stikke seg unna litt fra folket (Luk1,24).
Da går det opp for meg. Dette er jo egentlig en fantastisk historie om Guds omsorg. Han skaper ikke bare underet hos Maria. Han skaper det hos Elisabeth også. Hos den modne kvinne først, så hun kan bli i stand til gå noen skritt sammen med tenåringen Maria. Han har ordnet med en medvandrer for Maria som kan gi råd og hjelp og som kan forstå noe av hvordan det er å leve med et helt spesielt under i magen. Et barn som Gud har ordnet med.
Forunderlige Gud. Han gir oss ikke bare utfordringer. Han gir oss også hjelp til å bære dem og leve med dem. Han er omsorgens Gud som ser den enkelte. Og som ser litt større og lenger.
Aktuelt
