Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde. Din bror er kommet hjem, svarte han, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold. Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. Men han svarte faren: «Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!» Faren sa til ham: «Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.» (vers 25-32)
Historien om den bortkomne sønnen er kanskje en av de flotteste tekstene i hele Bibelen. Den forteller oss om Gud, vår himmelske fars storsinn, tålmodighet, samt tilgivende og selvoppofrende vesen.
Kanskje nettopp derfor er dette også for mange en bibeltekst man er gått litt lei. Vi har hørt den utallige ganger, og alle poengene virker så kjente. Derfor slutter vi gjerne å ta den skikkelig til oss. Og da har man plutselig en utfordring i formidlingen av budskapet.
Når jeg leste teksten denne gangen, slo det meg: For oss som har vært kristne mer eller mindre hele livet, er ikke bildet som tegnes av oss særlig oppløftende. For det er jo ikke vi som er den bortkomne sønnen. Vi er broren – han som gikk hjemme jobbet hardt på farens gård.
Hvor befinner vi oss når den bortkomne kommer hjem? Jo, vi er ute og gjør jobben for Far. Kan du tenke deg? Å komme hjem etter en slitsom dag for den gode sak, og oppdage en svær fest i huset. For hvem? Jo, for ham som tok med seg godene og stakk av. Er det rart broren blir sint? Jeg tenker det er en naturlig, menneskelig reaksjon.
Så sitter vi der da, og furter utenfor huset. For hvem hadde vel egentlig fortjent en fest mer enn deg og meg? Alt arbeidet vi gjør – og så er det han som valgte å leve det utskeiende livet som i stedet får oppmerksomheten.
Er vi slik i møte med mennesker som kommer tilbake til Gud, etter lang tid borte fra ham? Gud kommer ut til oss, hvor vi sitter i mørket utenfor festen, og sier ordene som går rett inn den dag i dag: Broren din var død, og er blitt levende!
Aktuelt
