23. søndag etter pinse - Matt 18,15-20
Marit Stokken
Sangevangelist

Illustrasjon: Frode Kalleland

Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror. Men hører han ikke, så ta med deg en eller to andre, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners utsagn. Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller! Sannelig sier jeg dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen. Atter sier jeg dere: Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.

I 1854 fikk en ung mann på 20 år spørsmål om å komme til  London for å tale i en forsamling i seks måneder. Han kjente seg liten til oppgaven, og ba i stedet om tre måneder. For sa han: «Kanskje forsamlingen ikke ønsker meg, og jeg ønsker ikke å være til hinder!» De tre månedene ble til 38 år. Han ble der til han døde 58 år gammel. Mannen het Charles Spurgeon, og er blitt kalt «Predikantenes fyrste». Forsamlingen ble snart så stor at de måtte bygge nytt lokale. Lenge før megakirkenes tid var 6000 mennesker på møte.

Mange undret seg over den store voksteren og stilte spørsmålet: Hva er hemmeligheten? Noen kom for å finne svar på dette. Da tok Spurgeon dem med seg til et bønnerom i kjelleren. Der var det alltid mennesker på kne i inderlig bønn for menigheten. Han viste de nysgjerrige dette og sa: «Her er denne menigheten sin kraftstasjon».

Etter et menighetsmøte i 1887, skrev Spurgeon: «Jeg har akkurat fullført 33 års tjeneste her med uavbrutte velsignelser. Vi kan si at alle disse årene har gått uten splittelse eller strid mellom oss, uten noe annet enn stadige velsignelser fra Herren, vår frelses Gud. Velsignet være hans navn.»

Spurgeon brukte den kraften som teksten vår taler om – bønnens makt. Han levde så nær sin Mester at han var ett med nøden som fyller Guds hjerte. Derfor ba de tusener inn til Guds frelse. De hadde en forsamling uten splittelse, for bønn løser og forener.

Ikke alltid kan vi notere slike gode nyheter fra medlemsmøter og enkeltpersoner sitt liv. Det hender at synden seirer, og nederlaget er et faktum. Når det skjer, gir teksten oss en veiledning. Vi er kalt til å vinne de tilbake gjennom tre gode råd: Snakke med personen under fire øyne. Vil han ikke høre, skal vi snakke sammen med vitner til stede. Hører han ikke da, skal vi ta det opp i forsamlingen. Blir det ikke erkjennelse, skal «han være for deg som en hedning og en toller».

Disse ordene er ikke brukt for å tale nedsettende. De er talt i kjærlighet for at folk ikke skal leve på et selvbedrag. Det går ikke å påberope seg kristennavnet uten å leve i lyset som en tilgitt synder.

Guds kjærlighet stråler ut fra dette avsnittet. Jesus vil at folk skal bli frelst. Derfor har han bruk for noen å kjempe gjennom. Vil du være med å be om en bønnevekkelse i vårt folk? «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»

Vær frimodig om flokken er stor eller liten! Sammen med Jesus er du på seierslaget!