Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden din og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.» Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.
Disiplene satt og sørget, de var redde, de hadde mistet Jesus og dermed alt. Da kom Jesus med sin fred. Han viste dem sine hender og sin side og sorgen ble byttet med glede.
Kristne venn. Du og jeg har grunn til å være glade, for Jesus lever. Du som sørger over at Jesus er borte, du har grunn til å være glad. For han er aldri så nær hos noen, som hos den som gråter over hans fraværelse.
Hans første hilsen etter oppstandelsen til de sørgende disipler var: «Fred være med dere» Det var en gave, disse ord fra Jesu munn. Nå begynte også hjertene deres å brenne. Troen og håpet begynte å lyse opp igjen.
Fra å være noen fortvilte, oppgitte mennesker, ble de nå ivrige etter å bringe ut budskapet om han.
«Gå og fortell at tom er hans grav Livet han vant, da livet han gav. Gav det for oss og kjøpte oss fri. Frelse og fred han alle vil gi.» Sangboken nr. 77 vers 4
Av en eller annen grunn var Tomas ikke til stede da Jesus åpenbarte seg for disiplene denne kvelden. Jeg synes å høre disiplene si til Tomas: «Vi har sett Herren. Han har åpenbart seg for oss. Vi så han og snakket med ham. Nå vet vi sikkert at han har stått opp fra de døde.» Tomas nekter nå tro det. Kanskje det var grunnen til at han på en måte følte seg utenfor? Han bestemte seg iallfall for at han ikke ville tro uten at han selv fikk se Jesus. Hele uken gikk han og tenkte på dette.
Så kommer Jesus på nytt til dem mens dørene er lukket og sier enda en gang; «Fred være med dere.» Denne gang var også Tomas med. Den kjente stemmen hører han så: «Tomas, rekk din finger hit og se mine hender. Rekk din hånd hit, legg den i min side.» Jesus hadde lest tankene hans, tvilen, og alt han hadde sagt. Ydmykt, svarer Tomas: «Min Herre og min Gud.» Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salig er de som ikke ser og likevel tror.» Jesus tenkte på mennesker i fremtiden, på deg og meg. Denne salighet får vi ved tilliten til Jesus og hans nåde. Ved denne tro vil vi få erfare Herrens trofasthet.
«Løft deg sjel til Golgata. Til de dype vunder! Evig liv går ut derfra. Til hver fattig synder. Sett deg, lille due der, i ditt klipperede! Evig der din Jesus kjær, ømt om deg skal trede.» Sangboken 272, vers 4
Aktuelt
