14. søndag etter pinse - Matt 5,43-48 Av Jens Petter Johnsen
Illustrasjon: Frode Kalleland
Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende! Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, for at dere kan bli barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere nå elsker dem som elsker dere, hva lønn har dere da? Gjør ikke også tollerne det samme? Og om dere hilser bare på deres brødre, hva stort gjør dere da? Gjør ikke også tollerne det samme? Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen.
Det er en som lar sin sol gå opp over venner og uvenner, hvite og svarte, kvinner og menn, rike og fattige, kristne og ikke-kristne. Vår himmelske Far håndterer sin sol med full likhet for alle. For Gud er hvert menneske grenseløst verdifullt. Kong Salomo og Jørgen Hattemaker kommer ut på ett.
Den kjærligheten viser Han oss tydeligst når Han gir sin egen sønn, Jesus, til vår verden. Ingen har talt om kjærlighet som Han. Hele Jesu liv taler om kjærlighet i ord og gjerning. Vi møter det aller sterkest på korset. Han gir sitt eget liv, ikke bare for sine venner, men endog for sine fiender. Om vi alle bare ville se det!
I lys av Han blir all vår forakt og hat, diskriminering og avvisning meningsløs. Selv når vi med rette føler oss forulempet og tråkket på. Kjærligheten, slik vi møter den i Jesus, kjenner ikke slike begrensninger, For vi vet at vi alle er Guds verk, skapt av Gud og elsket av Han. Vi vet at vi er alle svikere. Brødres svik og svikt finner jeg igjen hos meg selv. Og vi erfarer at vi alle er avhengige av Guds store redningsaksjon.
Når jeg i det hele våger å løfte mine øyne mot Gud, den hellige, er det fordi Han godtar meg på tross av mine svik. Han aksepterer meg ikke fordi jeg er den jeg er, men fordi Gud er den Han er.
Når jeg ser mine små-fiender i lys av denne kjærligheten, blir det vanskelig å møte mine medmennesker med avvisning. For jeg lever jo selv av håpet om at min Far i himmelen ikke vil avvise meg. Kan jeg være smålig når min Far er storslått? Og når det er denne storslåtthet jeg selv lever av?
Aktuelt
