Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete! Selges ikke to spurver for en skilling? Men uten deres Far faller ikke én av dem til jorden. Men endog hårene dere har på hodet, er talt alle sammen. Frykt derfor ikke, dere er mer verd enn mange spurver.
Bakgrunnen for tekstordet er kallet og utfordringen fra Jesus til tjeneste i Guds rike. Anklagene fra de religiøse var at Jesus stod i kontakt med djevelen, eller som ordet kaller han: Be’elsebul. De samme anklagene vil i enda større grad følge husfolket hans, men frykt ikke for dem som anklager og forfølger, sier Jesus.
Det kjempes om ditt liv og din sjel. Løgnens far, djevelen, men sine medarbeidere satser alt på å forherlige synden slik at du blir fanget inn og bundet fast i hans nett. Slik blir det materielle hovedsaken i ditt liv, og målet fører fram til evig fortapelse. Han viser seg i ulike utgaver, fra en brølende løve til en lysets engel. Jesus måtte også møte djevelen ute i ørkenen. Han ble fristet på ulike måter, men han lot seg ikke friste. Til slutt seiret han over djevelen og hans medarbeidere. Gjorde de våpenløse, sier Kol 2,15. Vi må ikke undervurdere våre fiender, men husk at det står «taper» over motstandernes virksomhet. «Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen.» (vers 28 a.)
Det er den levende Gud vi skal frykte, sier vers 28 b videre: «Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!» Sannhetens far, vår treenige Gud, kjemper ikke mindre om våre liv og vår sjel. Men synden var det uoverstigelige hinderet. Han prøvde ulike måter å nå menneskene på, men uten å lykkes. Da gav han alt, han gav sin elskede sønn Jesus Kristus. Han åpnet en ny vei for Gud og for oss til et nytt samfunn med hverandre. Hvordan skjedde dette? Ved at Jesus ble gjort til synd for oss, sier Bibelen, og slik tok synden bort i det han ble naglet til korset. Derfor kan vi i dag rope ut: Døren er åpnet til fred med din Gud!
Den store frykten for en kristen er å bli fanget inn igjen av synden og slik miste kontakten med sin Gud! «La ikke deres hjerte forferdes, tro på Gud og tro på meg», trøster Jesus sine venner i sin avskjedstale (Joh 14,1). Hvordan trøster han her? Ikke en spurv faller til jorden uten hans vitende. Til og med hårene på våre hoder er talt alle sammen! «Frykt derfor ikke, dere er mer verd enn mange spurver.» (vers 31)
Aktuelt
