Sambåndet

Fredag 21. februar 2020
RSS
POSITIV: – Det er egentlig veldig fint med dugnad. Man får litt mer eierskap til skolen ved å bidra slik, sier trebarnspappa Ole Fredrik Norbye, her i skolegården på Ryenberget skole sammen med sønnen Fredrik (8). Foto: Alice Tegle, KPK.

Svekket dugnadsånd truer kristne friskoler

Dårlig økonomi gjør kristne friskoler avhengige av gratisarbeid fra foreldre og ansatte, men dugnadsviljen er dalende. Friskoleforeldre i byene er vanskeligst å mobilisere.

Skrevet av Alice Tegle, Kristelig Pressekontor den 4. februar 2020.

SVEKKET: Viljen til å stille opp på dugnad er dalende blant foreldre med barn på kristne friskoler. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

– Sist det var dugnad her, måtte vi faktisk skrive mail og si at vi kunne ta igjen vår dugnadstime en annen gang. Både kona og jeg var på jobb, forteller Ole Fredrik Norbye, som er far til en 3.-klassing på Ryenberget skole i Oslo.

Grønnsåpe

Skolen drives av Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (Delk), og her er det foreldredugnad minst to ganger i året. Én foresatt pr. elev stiller opp for å vaske ned skolen, utføre vedlikeholdsarbeid og rydde skolegården. Som takk for strevet får foreldrene kaker og kaffe, bakt og traktet av foreldrene selv. Slikt skaper fellesskap, mener trebarnsfaren.

– Du blir kjent på en annen måte når du vasker et klasserom enn når du sitter i en sofa og drikker kaffe. Det knytes bånd når menn står og vasker gulv med grønnsåpe, sier Norbye til Kristelig Pressekontor. 

Frykter nedleggelser

Tross Norbyes dugnadsentusiasme har Kristne Friskolers Forbund (KFF) inntrykk av at det blir stadig færre av friskoleforeldre som ham, særlig i urbane strøk.

– I byene er det kanskje ikke slik at det kristne miljøet er avhengige av at friskolen overlever. Foreldrene har flere friskoler å velge mellom. De opplever ikke at deres egeninnsats er like avgjørende, sier generalsekretær Jan-Erik Sundby i KFF.

Han tenker da både på lærere som tar på seg enkelte arbeidsoppgaver uten ekstra lønn og foreldre som sørger for gratis renhold. For skolene som har gjeldfrie eiendommer er ikke dugnaden like nødvendig, men KFFs friskoleregnskap for 2018 viser at mange skoler har høye leiekostnader. For disse skolene kan manglende dugnadsånd bety kroken på døra, frykter Sundby.

  – Vi ser av skolenes regnskap at mange av dem jobber ganske hardt med å få til en brukbar økonomi. Noen klarer det ikke helt. Det betyr at man går med underskudd og tærer på egenkapitalen. I lengden går ikke det.

KFF-generalen skulle helst sett at tilskuddene over statsbudsjettet var så gode at dugnad kunne brukes til å bygge opp skolen i stedet for å få hjulene til å gå rundt, men han tror ikke det er realistisk for friskolene å håpe både bedre økonomiske rammebetingelser ennå.

  – Friskolefeltet er basert på at foreldre betaler skolepenger, men også at det legges inn en betydelig frivillig innsats både fra ansatte, fra foreldre og fra skoleeier. I det bildet er det en del skoler som ikke får økonomien til å gå helt opp, sier Sundby.

Føler dugnadsplikt

På Ryenberget kan rektor Jørn Heggestad bekrefte viktigheten av frivillighet, men kjenner ikke igjen at det er vanskelig å få Oslo-foreldre til å stille på dugnad.

– Vi har ulike former for dugnad i løpet av et skoleår, og stort sett er oppslutningen veldig god de aller fleste gangene, forteller han.

Ifølge rektor har Ryenberget skole holdt stand i 140 år mye takket være dugnadsinnsatsen.

– Da tenker jeg det hviler et ansvar på oss for å videreføre noe av det. Det betyr noe for den økonomiske siden, men like viktig er det at foreldre kjenner at de kan bidra her på skolen, sier han.

Heggestad trekker også fram lærernes dugnadsånd.

– Mange dedikerte lærere jobber mer enn forventet. De går noen ekstra runder og har ikke en åtte-til fire-jobb. Men det må være en positiv greie de selv tar initiativ til, poengterer Heggestad.

Han tror skoler som ikke har denne frivillige innsatsen, går glipp av noe viktig.

Lite dugnad

Ved den kristne og private Danielsen Videregående skole i Bergen legger de lite vekt på dugnad.

– Internatskoler regner jeg med har mer dugnad, men hos oss blir foreldrene i liten grad bedt om å bli med på dugnad. Praktisk arbeid har vi ganske lite av, melder inspektør Kari Anne Johansen.

Ved hennes skole legger de også vekt på at lærerstaben skal ha lønns- og arbeidsvilkår på linje med dem de ville fått ved en offentlig skole, så det forventes ikke noe ekstra og ulønnet innsats fra lærerne.

– Vi legger ikke opp en timeplan som forutsetter at folk jobber mer enn de får betalt for. Lærere kan ta elever med på ekskursjoner eller går på kinoforestillinger på ettermiddagstid, men da får de avspasering etterpå. Vi har stramme økonomiske rammer slik som andre friskoler, men vi må løse dette på andre måter enn gjennom dugnader, sier Johansen.

Unntaket er når elever skal på skoleturer utenlands. Da får ikke lærerne betalt overtid.

Prioriterer lønn

Kristelig gymnasium i Oslo er en av skolene som ikke har organisert frivillig innsats fra foreldre og lærere, men rektor Nils-Tore Sagen Mosvold tror ikke han går glipp av noe av den grunn.

– Det er ikke fordi det ikke er vilje hos foreldre og lærere, men det handler mer om behovet. Vi har ingen oppgaver hos oss som løses med dugnad, sier Sagen Mosvold.

Han presiserer at det finnes nettverk av tidligere elever og deres foreldre som iblant organiserer pengeinnsamlinger til oppgradering av bygg og lignende, men understreker at dette kun er en bonus for skolen. Han ser ikke for seg oppgaver det hadde vært naturlig å utføre med dugnad.

– Sånn i farten kommer jeg ikke på noen oppgaver som heller burde løses på den måten. I min tid som rektor har vi aldri hatt situasjoner hvor vi i det hele tatt har vurdert å appellere til gratis arbeid eller dugnad.

Hva tenker du om at flere friskoler er avhengige av dugnaden for å overleve?

– Det høres voldsomt ut. For de aller fleste finnes det et handlingsrom som man enten ikke ser eller tør å gå inn og utforske, mener KG-rektoren.

Han mistenker at dette handler om prioritering.

– At det er et handlingsrom i den store potten med lønnsmidler er det ikke noe tvil om. Men det er kanskje ikke alltid man ser det, eller vil se det. Da må man stoppe opp og se på hva som vil skje hvis dugnaden opphører. Hva gjør du da, spør Nils-Tore Sagen Mosvold. 

Gir skole-eierskap

Friskolepappa Ole Fredrik Norbye tror ikke skolene skal være redde for å utfordre foreldrene til å ta i et tak. Selv ser han frem til nok en dugnad for Ryenberget denne våren.

– Det er egentlig veldig fint. Jeg har ikke hørt noen klage. Man får litt mer eierskap til skolen ved å bidra slik, sier han. KPK

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

Dei nyaste songane frå Hilde Svela har bibelvers som tekst. Dei skal gjøre Bibelen øyrevenleg for store og små, og gjerne for gamle som slit med å hugse og snakke.

Egill Danielsen Stiftelse har fått godkjent søknad om å starte kristen ungdomsskole på Voss.

– Halvparten skal komme gjennom økning i Fast Givertjeneste (FGS) og resten gjennom ulike «stunt» i løpet av året, sier Kenneth Foss, arrangements og markedsansvarlig i ImF.

Elevene på KVS Lyngdal har gode forretningsideer og er gode til å markedsføre dem. Det blir det priser av.

SAKEN ER OPPDATERT Lære- og tilsynsrådet i ImF står fast på den gjeldende veiledningen om menn og kvinners tjeneste og anbefalingen om eldstetjenesten.

Copyright © Sambåndet 2020