Sambåndet

Fredag 21. februar 2020
RSS
REISTE: I 2017 fortalte Runar Landro historien om "to trøtte pastorer" som googlet seg til USA. FOTO: VILHELM VIKSØY

En Awana-reise i fire trinn

Indremisjonsforbundets historie med Awana begynner høsten 2009. Eller kanskje ikke. På dagen for den fjerde Awana DNA-konferansen kan du lese hvordan det hele startet.

Skrevet av Petter Olsen den 1. februar 2020.

SANDNES: – En historie kan fortelles på mange måter, poengterte Runar Landro, pastor i ImF-forsamlingen Fredheim Arena og forsamlingskonsulent i Indremisjonsforbundet (ImF), da han på hjemmebane 18. februar 2017 fikk ordet til innledning av den første Awana DNA-konferansen. 

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. (Ef 2,10)

– Vi tror at Gud har vært ute før oss og lagt noe ferdig for oss, sa Landro.

Trøtte pastorer.

Vi skriver våren 2009. «To trøtte pastorer», for å sitere den ene av dem ordrett, ringer til hverandre. Har de mulighet til å ta en uke fri til høsten? De finner en uke i kalenderen. Men hva skal de bruke den til? Til å google, som for de uinnvidde betyr å lete på internett ved hjelp av søkemotoren Google.

Gult løv truer med å fylle slukene når Runar Landro og hans venn og daværende yrkesbror i Bergens Indremisjon, Gunnar Ferstad, gir seg internett i vold. De velger USA som utgangspunkt og snubler over en konferanse som skal holdes i Frisco, en forstad til Dallas i delstaten Texas.

– Det hadde vi bare lest om i cowboybøker før, vedgikk Landro – til allmenn munterhet blant de over 300 tilhørerne i Fredheim Arena.

Kanskje var det figuren Morgan Kane pastoren hadde i tanken, en irskættet høyreist, men lettbygd, revolvermann som etter hvert ble medlem av politistyrken Texas Rangers.

Troen i hjemmet.

Uansett; amerikabilletter blir bestilt, og blant 2000 amerikanere på den første D6-konferansen befinner det seg to nordmenn.

– De lurte jo på om vi hadde tatt feil vei i en sving, men vi sa som sant var – at vi hadde googlet og trengte litt påfyll og inspirasjon, skildret Landro.

«Disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dem i dine barn. Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp. 5. Mos 6 – Deuteronomy 6 på engelsk og derav navnet D6 – og det de lærer på konferansen, setter dype spor i de norske pastorene.

– Det var søkelyset på at troen har sitt beste sted i hjemmet, at det er der trosopplæringen har sitt utgangs- og tyngdepunkt, oppsummerte Landro.

Smertefulle tall.

Så slår han om – for historien om ImF og Awana kunne jo fortelles på flere måter. Vi er tilbake til slutten av 80-tallet, og det dukker opp tall som skaper uro. Bare fem prosent av de barna som går i et kristent barne- og ungdomsarbeid og som ikke har kristne foreldre, blir bevart som kristne gjennom livet. Rundt 50 prosent av de barna som kommer fra kristne familier og går gjennom kristent barne- og ungdomsarbeid, blir bevart som kristne gjennom livet.

– Det var tall som smertet og utfordret, sa Landro og fortsatte:

– Tallene i dag er ikke bedre. Det siste jeg har sett, er at om lag 30 prosent av de barna som kommer fra kristne familier, blir bevart i troen som voksne. Da har vi et problem, da er det et eller annet som vil skje.

Dramatisk nedgang.

Landro lar tallenes tale fortsette. På 90-tallet deltok han på en konferanse i England hvor statistikeren Peter Brierley la fram tall for oppmøte på søndager i den anglikanske kirke. I 1979 var det 1,4 millioner barn mellom null og 15 år som hver søndag møtte opp i kirkene i England. I 1998 var tallet redusert til 720.000.

– Prognosen Brierley la fram den gangen for 2016, var 225.000 barn. Sammenlignbare tall du i dag vil finne for 2016, sier 150.000. Hva gjør det med deg når du tenker at hvert tall representerer et barn som et eller annet sted forsvant? Befolkningen har økt, men de som kommer til kirken, blir færre konstaterte Landro.

Fredheim-pastoren kunne også vise til statistikk fra Norge. I 1980 hadde Norsk luthersk misjonssamband (NLM) 1700 barne- og ungdomslag. I 2013 var tallet redusert til 663. I 1987 samlet NMS Ung 14.500 barn, i 2013 litt over 4000.

– Tilbakegangen i flere kirkesamfunn er på mellom 50 og 80 prosent når det gjelder barn og unge som kommer til kirke og bedehus. Det kan ikke fortsette, slik kan det ikke være, la Runar Landro inn over konferansedeltakerne i Fredheim Arena.

Lev livet.

Det lite oppløftende tallmaterialet førte til at Indremisjonsforbundet tok initiativ til Lev livet-konferansen i Fredheim Arena høsten 2013. Normisjon, Ungdom i oppdrag og Kristent nettverk sto også som innbydere.

– Her handlet det om mors og fars tro. For alt det vi vet, tilsier at de viktigste påvirkningsagentene for barn og unges tro, er mor og far. Det viktigste med trosformidling er nære, trygge og gode relasjoner. Samtidig er dette noe av det som er vanskelig, for når fars og mors tro ikke er troverdig, forsvinner barna. Vi sang det på bedehusene i gamle dager; «samklang mellom liv og læra, det er himmelsong på jord», sitere Landro fra sangen «Kvardagskristen», skrevet av indremisjonsforkynner Mathias Orheim.

Over til Chicago.

JUNAITEN: Matt Markins deltok på Awana DNA-konferansen i 2018. FOTO: VILHELM VIKSØY

D6-konferansen i 2009 skulle ikke bli den eneste med norske representanter, og det ledet til en tredje – og mer personlig – vri på reisen med Awana gjennom den daværende lederen for D6, Matt Markins.

– Vi fikk et hjerteforhold til han, en personlig relasjon. Så skiftet han arbeidssted og begynte å arbeide for Awana, fortalte Landro.

Kanskje vil noen si at det var der historien begynte. For både ImF og Fredheim Arena har de siste årene sendt flere grupper over til Chicago, Illinois for å besøke Awanas hovedkontor.

– Grunnleggeren av Awana, norskættede Art Rorheim, er fremdeles oppegående, og en time ved hans føtter, det var sterkt, kan jeg fortelle dere. Det vi møtte er, var helt. Samarbeid mellom hjem og kirke, bibel og relasjon knyttet sammen, rapporterte Landro.

For denne tid.

Runar Landros fjerde måte å fortelle historien om ImF og Awana på, er også knyttet til en person. Den historien handler om lederskap, modig lederskap – illustrert ved å ta steget ut på glassgulvet i Willis Tower, 442 meter og 103 etasjer over 233 South Wacker Drive i Al Capones Chicago. Noen må bokstavelig talt våge å gå foran, påpekte Landro, våge prisen med å endre. Det er en annen – og egen – historie.

«For om du tier stille i denne tid, så vil det nok komme utfrielse og redning for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal omkomme. Og hvem vet om det ikke nettopp er for en tid som denne, at du har fått dronningverdigheten?» (Est 4,14)

Runar Landros reiseskildring er tilbake der den startet, med Bibelen.

– Gud har mange veier. Men Gud kaller til bestemte tider på bestemte steder på mennesker til å føre hans verk videre, og vi tror at for oss har vi fått noe for denne tid. Det finnes andre planer, det er andre muligheter, men for oss har dette blitt noe Gud har lagt til rette.

 

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

Dei nyaste songane frå Hilde Svela har bibelvers som tekst. Dei skal gjøre Bibelen øyrevenleg for store og små, og gjerne for gamle som slit med å hugse og snakke.

Egill Danielsen Stiftelse har fått godkjent søknad om å starte kristen ungdomsskole på Voss.

– Halvparten skal komme gjennom økning i Fast Givertjeneste (FGS) og resten gjennom ulike «stunt» i løpet av året, sier Kenneth Foss, arrangements og markedsansvarlig i ImF.

Elevene på KVS Lyngdal har gode forretningsideer og er gode til å markedsføre dem. Det blir det priser av.

SAKEN ER OPPDATERT Lære- og tilsynsrådet i ImF står fast på den gjeldende veiledningen om menn og kvinners tjeneste og anbefalingen om eldstetjenesten.

Copyright © Sambåndet 2020